Vondt i ryggen – hva kan du gjøre?

I en jungel av informasjon rundt smerter i ryggen er det kanskje vanskelig å finne ut av hva du kan og bør gjøre med ryggplagene? I denne artikkelen skal vi prøve å forenkle all informasjonen der ute, og samtidig bidra til at du skal få vite hva du kan gjøre. De fleste artiklene i store medier bidrar til sykeliggjøring og frykt for alvorlige tilstander så fort smerter i rygg eller andre områder oppstår. Dette kan du lese mer om i denne saken fra Dagens Medisin: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/11/14/journalistikk-til-a-bli-syk-av/.

Det å oppleve smerter i ryggen er vanlig, og i de aller fleste tilfeller helt ufarlig. I følge «Nasjonale kliniske retningslinjer, Korsryggsmerter med og uten rotaffeksjon» opplever 80% av befolkningen ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet. 50 % har hatt ryggplager de siste 12 månedene. Det er vanlige med vondt i ryggen i alle aldersgrupper. Av de med vondt i ryggen er det ytterst, ytterst få som faktisk kan relatere sitt problem til en spesifikk alvorlig årsak, kun 1% på verdensbasis.

Det er ikke bare mediene som er med på å sykeliggjøre. Vi terapeuter bidrar dessverre også ved å kommunisere på en måte som gjør at pasienten forlater rommet med en svekket tro på egen kropp, og nye påståtte årsaker til smerter som ikke har hold i virkeligheten. Ord som «skjevt, ustabilt, svak, stram, kronisk, dårlig holdning osv.», er ord som antyder at kroppen er enkel og skjør, noe som faktisk ikke er tilfelle. Kanskje du blir satt i en diagnosebås uten videre forklaring, som at du har en liten scoliose. For folk flest setter dette kun restriksjoner for hva de kan gjøre. «Kan jeg løfte, bøye meg, løpe, hoppe??» Ja, så klart! Usain Bolt, verdens raskeste mann, har både scoliose og beinlengdeforskjell! Som med all trening og aktivitet vil en fornuftig tilnærming være løsningen. Utforsk alt du kan og bygg videre på det. Ved et negativt ladet språk der fokuset ligger på å finne «feil» og «problemer» kan man hypotetisk opprettholde følsomheten i nervesystemet som har bidratt til smertene. Dette gir en ond sirkel der det blir mer fokus på at det finnes problemer, problemer som går ut over dagligliv, søvn osv., som igjen kan bidra til minsket toleranse, dårligere humør og endret atferd. Måten vi håndterer problemet til pasienten vår på kan også virke negativt. Indikerer vi for pasienten at dette problemet kun løses ved manuell behandling, gjør vi pasienten avhengig av oss i det lange løp. Det er ikke vi terapeuter som skal fikse dere pasienter, vi skal være gode lyttere og bidra med informasjon, veiledning og motivasjon slik at dere pasienter har mulighet til å ta tak i egen helse, det er dere som er sjåføren og vi er passasjeren.

Sykeliggjøring kan også oppstå ved bildediagnostikk der det ikke er nødvendig, det vil si der det ikke mistenkes en alvorlig skade/sykdom. Om det unødvendig taes et bilde av ryggen er sannsynligheten stor for at den viser «noe», men dette «noe» er sjeldent noe som kan settes i sammenheng med smerten. Dette kan vi si fordi en solid mengde god forskning har vist oss at alt dette som kan vises, like ofte sees hos de uten smerter. Endringene som kan sees er også økende med alder. (En liten fun fact her er at eldre mennesker rapporterer mindre smerter i ryggen enn de rundt 50, selv om de har flere og større forandringer i ryggen)

Terapeuter, medier, venner og familie bidrar også til sykeliggjøring ved å farliggjøre bevegelse. Det finnes utallige myter om at det å bøye ryggen er farlig, eller at det er farlig å løfte noe fra bakken med dårlig teknikk, måke snø, skifte dekk og løpe på asfalt. Disse aktivitetene og bevegelsene er ikke farlige! De er kanskje uvante, og på lik linje som at om du løper maraton uten noe trening og kjenner det i knær og ankler dagen etter, vil du også kjenne snømåking i ryggen om du ikke er vandt til det.

Ryggplager og smerter er i de aller fleste tilfeller ufarlige, men det betyr ikke at de ikke er reelle. Smerten sitter ikke kun i hodet, men mest sannsynlig som en økt følsomhet i systemet, og ikke som et resultat av en skade. Dette høres kanskje komplisert og innviklet ut? Ja muligens, men da er utsagnet til min gode kollega Espen Holm, et viktig aspekt å ha i bakhodet når ryggproblemene oppstår: « ”the beautiful thing about the complexity of pain, is that the complexity gives us millions of ways to influence it”. Søvn, stress, belastning(for lite, for mye, for fort), humør, livssituasjon, osv. er alle faktorer som kan sees nærmere på for å bedre din situasjon.

Så hva bør du egentlig gjøre?

Førstevalg ved et ryggproblem der du har utelukket at det er noe alvorlig er tilpasset bevegelse og aktivitet. For å få opp klikk-tallet på denne artikkelen kunne jeg nå presentert dere: «verdens beste øvelse for ryggplager», punktum, finale. Det eneste problemet, om det kan kalles et problem, er at det ikke finnes kun én god øvelse. Det er faktisk sånn at ingen øvelse nødvendigvis er bedre enn en annen. For noen kan det å gå tur være en fin aktivitet og bevegelse ved rygg-vondt, men for en annen så kan markløft være det. Å gjøre noe er ofte mye bedre enn å gjøre ingenting. Derfor gjelder det å finne noe du synes er gøy eller for noen kanskje bare overkommelig. Du bør finne en aktivitet som for deg og din situasjon lett kan gjennomføres, den bør gjøres uten at det forverrer dine plager over tid, for ja, smerteproblematikk kan gå litt i bølger, uten at det er farlig. Du har også godt av å finne en aktivitet du fortsetter å jobbe med etter at ryggen har blitt bedre, for å fortsatt holde aktivitetsnivået oppe. Alle øvelser eller aktiviteter passer ikke for alle, og det er helt greit for det finnes utallige varianter å velge mellom. En som tror årsaken til sine problemer oppstår av en stressende hverdag kan prøve seg på yoga, en som elsker styrketrening men har vondt i ryggen kan prøve seg på enklere øvelser enn de vanlige, eller øvelser som jobber rundt problemet. Det vil også være fornuftig å så raskt som mulig å komme tilbake til sine vanlige hverdagsaktiviteter og jobb.

Tilpasset bevegelse og aktivitet er viktig å legge vekt på. Fordi «doseringen» vil også være forskjellig fra person til person. Noen kan gjøre bevegelser eller aktivitet over et lite tidsrom men ofte i løpet av dagen, noen kan ta en times trening 3 ganger i uka, mens andre kan trene 30 minutter hver dag. Hva som er optimalt for ryggplagene er individuelt og noe man bør teste seg fram til med utgangspunkt i treningsbakgrunn, aktivitetsnivå, smerte, funksjon, søvn, stress og livssituasjon. Men så fort ryggplagene er over bør alle streve etter å oppnå Helsedirektoratets anbefalinger om minimum 60 min fysisk aktivitet hver dag for barn og unge, og minst 150 minutter med moderat aktivitet for voksne og eldre.

En hjelp på veien

For å hjelpe dere litt på veien har jeg satt sammen en video med tips på alt fra enkle til vanskeligere øvelser jeg kan gi til mine pasienter med vondt i ryggen. Kanskje finner du en ny favoritt som kan hjelpe deg når plagene har oppstått, eller en øvelse du synes er fin å gjøre hver morgen før jobb, eller som en del av ditt treningsprogram. I videoen finnes det alt fra enkle, lette bevegelser til øvelser med belastning. Alle øvelsene kan gjøres enklere eller tøffere avhengig av individet.

Finner du ingen øvelser som passer deg, er usikker på utførelsen eller ønsker mer informasjon rundt dine ryggplager er det bare å kontakte oss.

 

For å oppsummere:
– Ryggplager er vanlig, og veldig sjeldent farlig.
– Kommunikasjon kan påvirke situasjonen positivt og negativt. Tenk over hva du formidler til en pasient, venn, kollega. Er du med å bygge opp eller sette hindringer?
– Bildediagnostikk bør brukes ved alvorlige tilfeller, men brukes for ofte. Kan vise normale endringer i ryggen uten at det behøver å ha sammenheng med problemet.
– Tyngre hverdagslige aktiviteter som f.eks. snømåking og dekkskift er ikke farlig, men kan være uvant belastning for en rygg.
– Ryggen påvirkes av blant annet stress, livssituasjon, for lite/uvant belastning, humør og søvn og kan derfor også påvirkes positivt gjennom gode valg på disse områdene
– Bevegelse er den beste medisin. Finn øvelser eller aktiviteter du trives med, får gjort, og kan fortsette å gjøre. Prøv å oppnå anbefalingene for fysisk aktivitet.
– Det finnes alltid noe som kan gjøres!

Vennligst oppgi navn og e-postadresse for å komme til kostholdskalkulatoren.

Skroll til toppen