Sykkel – det ultimate valget for trening og rehabilitering?

Sykkel er flott. Det hører vi alltid. Enten det er i lys av rehabilitering, fysisk helse eller som et miljøbevisst valg av transportmiddel til jobben. Sykkel er skånsomt. Sykkelen er for alle. Gammel som ung. Har du ikke balansen så finnes det en ergometersykkel.

Sykkel anbefales hvor enn du går. Slitasje i hofta? Ja, da skal du sykle. Restitusjon? Ja, da skal du sykle.

Du skal sykle istedenfor å løpe. Løping er jo risikosport, det skader leddene. Løping er ikke bra for knærne, løping er ikke bra for hoftene. Ta frem sykkelen sies det, da kommer du i god form – og sjansen for å få skade ekvivalerer med sjansen for å bli truffet av lynet.

Det er bare vinning med sykkel. Universelt har det et gullslør over seg. Det er bare bilistene som har brodden ute. Stålhesten en fantastisk.

Undertegnede har et kjærlighetsforhold til sykkelen. Av helt andre årsaker. Det går på frihetsfølelse og nedleggelse av kilometere og mil, naturopplevelser og god trening. Det går på følelsene. En opplevelse sammen med kondisjonsaspektet. Det å finne en treningsform jeg trives med. Det er derfor jeg sykler, ikke fordi løping er farlig, ikke i rehabiliterende henseende eller for å skåne leddene mine.

Men… nok elsk.

Sykkel er ikke noe vidundermiddel. Det fungerer ikke til alt og til enhver tid. Sykkel skal ikke alltid være førstevalg i rehabilitering, sykkel er ikke noe optimum for helsa vår og sykling er ikke fritatt for skader. Sykling er bra for hjertet vårt, det er bra for musklene, men for skjelettet vårt fungerer det heller dårlig.

Hvordan kan det ha seg, at noe som er så skånsomt ikke skal være bra for skjelettet? Det er jo derfor vi har blitt fortalt at vi skal bedrive det. For at vi skal ta vare på leddene.

Nøkkelordet er skånsomt.

Skjelettet vårt blir sterkere av belastning. Vektbærende belastning. Det vil si at det har behov for aktivitet hvor vi belaster med benet i bakken. Kroppen renoverer kontinuerlig skjelettet vårt, noen celler spiser benvev, andre celler bygger benvev. Fordelingen kommer an på belastningen. Sykling gir lite belastning på skjelettet. Løping derimot gir mye belastning på skjelettet. Det samme gjør styrketrening.

Hvordan står det så til med syklistene vi ser på TV hver sommer? De som spurter opp stupbratte fjell i Frankrike, de som sykler 200 km hver dag i 3 uker. De sprekeste av de spreke. Umenneskelige fysiske skapninger, mutanter. Jo, de doper seg kanskje, men de legger også ned 35 000 km i året på sykkelen. Det er MYE trening, trening som gir avkastning. De er i kjempeform. Med eller uten doping.

De har utmerket kondisjon, de har sterke muskler, et sterkt hjerte – og stort sett elendig benmasse.

2 av 3 proffsyklister har osteopeni – det er forstadiet til benskjørhet. De har mindre benmasse enn befolkningen generelt, både i ryggen, bekkenet og lårhalsen. De belaster musklene og hjertet, men skjelettet får ikke særlig oppmerksomhet. De bruker mange timer om dagen på sykkelen, en aktivitet med lite vektbæring, og de bruker mange timer om dagen til restitusjon på sofaen hvor det er absolutt null vektbæring. Summen av dette resulterer i et svakt skjelett og disponering for tidlig benskjørhet.

For å motvirke dette kan syklister legge inn regelmessig løpetrening, samt legge inn et godt styrketreningsopplegg.

Hva så med rehabilitering? Pasientene våre som vi liker å putte på en stasjonær sykkel for å få de i gang. Er det ikke bra for de heller?

Jo, rett etter operasjoner er det bra. Ofte har man belastningsrestriksjoner en periode hvor man har godt av å begynne å bevege leddene og skape sirkulasjon. Komme i gang. Når denne perioden er over kan det være fornuftig å endre litt på fokus. Gi skjelettet litt belastning og med dette trigge benvekst og tilheling.

Det samme gjelder for eldre. De blir fort satt på sykkelen da dette er det tryggeste. Disse har også godt av å gå, løpe om dette er noe de er vant til, og trene styrke. Kanskje mer enn noen. Det er godt for skjelettet og det er godt for muskulatur, balanse og fysisk form. Det er også bedre for holdningen enn å sitte på sykkelen – vi sitter allerede mer enn nok. Eldre har godt av et tilrettelagt treningsopplegg som inkluderer styrketrening og vektbærende aktivitet.

Sykkel er en fantastisk bevegelsesform, ingen tvil. Men det er ikke alt vi skal gjøre, og ikke alltid beste alternativ. Som ved andre aspekter i livet så er overbeskytting sjelden det beste i det lange løp. Det samme gjelder for skjelettet vårt. Det må stimuleres til å bli sterkt, gjør vi ikke det er det fort gjort å få igjen for det på et senere tidspunkt.

Så opp og hopp. Du har godt av det. Ut og løp. Du har godt av det også. Og ta en sykkeltur innimellom – hjertet ditt elsker det.

Sykkel og rehabilitering

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Vennligst oppgi navn og e-postadresse for å komme til kostholdskalkulatoren.

Skroll til toppen