Skrevet av naprapat Kine Hauger Sorte
Du har kjent på vondt i ryggen over en periode, kanskje du også har vært og tatt MR-bilder av ryggen allerede. Ordet prolaps dukker opp, men hva er en prolaps, og hva skal du gjøre videre?
Mellom virvlene i ryggsøylen vår har vi mellomvirvelskiver. Skivene er bygget opp av en ytre fast del som heter annulus fibrosus og en indre del, en svampaktig kjerne, nucleus pulposus. Denne kjernen fungerer som en støtdemper og bidrar til at vi har en bevegelig rygg som kan belastes uten at det blir for mye trykk og støt på ryggsøylen. Med tiden vil det skje naturlige degenerative forandringer som fører til at væskeinnholdet i skiven reduseres, støtdempingen i ryggen vil bli svekket og skivene blir svakere. Belastning og trykk legges mer på den fibrøse delen av skiven, ringene rundt, som fører til økt fare for sprekkdannelser i skivens ytre del. Da kan ryggen oppleves stivere og muskulaturen rundt kan også spenne seg mer. Slike slitasjeforandringer kan føre til skivebukning og prolaps. En prolaps oppleves veldig ulikt fra person til person.
Hos 5-10% av pasienter med korsryggsmerter er det prolaps som er årsaken til smertene. Prolaps er hyppigst i alderen 30 – 50 år, og i 95% av tilfellene er prolapsen i de 2 nederste nivåene i korsryggen, altså L4-5 og L5-S1.
2/3 vet ikke når det skjedde, men at smertene kom gradvis. Kun 6,5% opplever at det kom i forbindelse med tunge løft. Det er veldig sjelden at den akutte smerten som kan «skyte» inn ved f.eks et tungt løft er en skiveprolaps.
Hva er en prolaps?
En normal skive er en skive som er lokalisert innenfor virvelen.
Ved en bukning er det mer enn 1/4 av skiven som er utenfor virvelen. Denne tilstanden behandles som uspesifikk korsryggsmerte, og fører veldig sjelden til vedvarende bensmerter.
Ved en prolaps er det ¼ eller mindre av skiven som er utenfor virvelen. En prolaps deles igjen inn i skiveprotrusjon, skiveekstrusjon og sekvestrert skive ut i fra prolapsens fasong og størrelse utenfor virvelen.
En prolaps kan gi ulike plager og smerter. Somatisk referert er en smerte som oppleves som en svak verkende, trykkende smerte, men ingen utslag på nevrologiske tester utført av terapeut.
Radikulære smerter, det vil si ubehag ned i benet f.eks og oppleves som nervesmerter ofte pga en irritert nerverot. Smerten oppleves mer huggende/elektrisk.
Radikulopati vil si at kraft og/eller sensibilitet påvirkes. Kraften kan bli svekket og sensibiliteten kan også bli redusert, at man kjenner trykk og berøring mot huden dårligere. Dette kan komme av at nerven blir såpass påvirket at nervesignalene blokkeres.
Hvem får prolaps?
Arv har mye å si når vi ser hvem som får en prolaps, hele 70% sees å være genetisk betinget. I tillegg er fysisk aktivitet viktig. Aktivitetsnivå har stor påvirkning på hvordan mellomvirvelskiven din har det. En skive som belastes jevnlig vil eldes saktere. Ved fysisk aktivitet forsinker vi aldringsprosessen i skiven, og gjør den mer robust. Se på den som en svamp der væske presses ut når den trykkes sammen, for så å suge til seg mer næring og væske igjen. Tungt fysisk arbeid over mange år kan sees i sammenheng med økt risiko for prolaps, men som sagt har arv veldig mye å si for hvordan skiven degenereres og hva den tåler av tung/feil belastning over tid.
Så aktivitet som gir skiven variert belastning er det beste for ryggen din!
Når du kommer til oss vil vi gjøre en nøye motorisk og nevrologisk undersøkelse for å bekrefte eller avkrefte at det er mellomvirvelskiver som er involvert, og for å få kartlagt omfanget av den evt bukningen eller prolapsen.
MR er «golden standard» for å bekrefte/avkrefte en prolaps, men vi må fortsatt se på helheten. Hvordan er smertebildet ditt, hvordan påvirker prolapsen hverdagen din og funksjonsnivået ditt? Prolaps på et MR-bildet kan vi også se hos de uten symptomer. MR-bilder må derfor vurderes sammen med anamnesen (sykdomshistorien) og den nevrologiske undersøkelsen vi utfører.
Kan vi utelukke alvorlig radikulopati, dvs at du har svekket kraft og/eller følelse i det området nerven forsyner, vil vi videre se på konservativ behandling og trening sammen. Ved tap av kraft og/eller følelse over lengre tid vil det bli vurdert operasjon.
1-3% av prolapsene kan gå rett bakover i spinalkanalen og trykke på flere nerverøtter der nervene er samlet i en «hestehale». Det vi kaller cauda equina. Pasienten kan da oppleve, i tillegg til evt ryggsmerter, lammelser i ben, nedsatt følelse innside lår og skrittet, samt vannlatingsforstyrrelser og problemer med lukkemuskel i endetarmen, såkalt Cauda equina-syndrom. Et akutt oppstått cauda equina-syndrom krever rask legebehandling og evt operasjon.
Veien videre
Høyt væskeinnhold i skiven kan bidra til at prolapsen trekker seg fortere tilbake. Operasjon har bedre effekt på kort sikt, men på lang sikt er det liten forskjell på de som blir operert sammenlignet med de som ble behandlet konservativt. Over tid vil ca 85% bli bra med konservativ behandling. Kroppen har en fantastisk evne til å reparerer seg selv, og selv med nedsatt kraft grunnet prolaps kan styrken komme tilbake, hvis trykket på nerven er borte og nerveskjeden er intakt, men man må være tålmodig. En kan fortsatt oppleve bedring halvannet år etter.
85% av prolapspasienter blir som nevnt bra over tid. Det at vi terapeuter sørger for at du som pasient blir «opplært» i hvordan du skal belaste/avlaste ryggen, trene og ikke minst at du skal forstå tilstanden, er nok det viktigste i slike tilfeller. Vi har som mål å oppnå både tillit og forståelse fra deg som pasient på veien mot en mindre smertepåvirket hverdag. Vi vil hjelpe deg med bl.a øvelser som gir deg bedre muskelkontroll og økt bevegelighet, forhåpentligvis få deg til å stole mer på ryggen din og ikke minst få redusert den evt.redselen for å bevege seg.
Det er ønskelig at vi skal kunne oppmuntre til aktivitet og trening slik at du kan flytte fokus over på det som fungerer, og kjenne på mestring.
Ofte har du som pasient allerede tidlig i forløpet tillagt deg et kompensatorisk bevegelsesmønster som letter noe på ubehaget ditt. Denne kompenseringen kan føre med seg ubehag andre steder i kroppen og da vil dette være noe vi kan behandle manuelt, i større grad enn hva vi kan påvirke selve bukningen eller prolapsen. I tillegg til behandling og trening vil det å avlære deg det kompensatoriske bevegelsesmønsteret være til god hjelp.