Frossen skulder, adhesiv kapsulitt, adesjonskapsulitt, skulderkapsulitt, stiv skulder, frozen shoulder…. Kjært barn har mange navn. Hva er det egentlig som skjer når «skulderen stivner»?
Denne tilstanden i skulderen kjennetegnes ved at man først får ubehag og smerter i skulder og skulderregionen. Etter hvert vil og så den aktive og passive bevegeligheten bli mindre og skulderen stivner til. Ubehaget øker gradvis, og i veldig mange tilfeller uten at vi ser en sammenheng med hvorfor det oppstår. Tilstanden kan oppstå plutselig og uten en tydelig årsak. Den kan oppstå som følge av et traume mot skulderen, være seg fall eller slag mot skulderen, og det kan også oppstå etter operasjoner som involverer immobilisering eller inaktivitet av skulder.
De ulike fasene
I den første fasen, der smerten er større enn bevegeligheten er redusert, er det en betennelsestilstand i leddkapselen. Det kan være mye smerte både i aktivitet og i hvile, samt om natta. Denne inflammasjonen/betennelsen fører til en fibrotisering av leddkapselen, altså at leddkapselen stivner/tykner og trekker seg sammen. Da er man over i den fasen der nedsatt bevegelighet blir tydeligere og smerten går ned. Smertene vil i denne fasen være tydeligst i ytterposisjoner og ikke like mye i hvile og ved begrenset bruk.
En frossen skulder kan ta alt fra 1 – 3 år før bevegeligheten og funksjonen er tilbake til en tilnærmet normal. Det er ingen uvanlig tilstand hos de med skulderplager, og er hyppigst i aldersgruppen 50 – 60 år.
Behandling av en frossen skulder innebærer i størst grad å informere pasienten om tilstanden og hjelpe til med å tilpasse hverdagslige aktiviteter, både på jobb og fritid. Skulderen bør ikke irriteres for mye, og ikke presses over smertegrensen. Smertestillende vil hjelpe i den første fasen der inflammasjonen er veldig aktiv, og i mange tilfeller vil kortisoninjeksjon i leddet være nødvendig. Når smertene roer seg, og det er den nedsatte bevegeligheten som er mest utfordrende, er det gunstig med lette bevegelighetsøvelser og noe styrketrening uten smerter, gjerne individuelt tilpasset program da hver skulder responderer ulikt på trening i denne fasen. Etter hvert som skulderen tillater det kan både bevegelsesutslag og belastning på treningen økes gradvis og funksjonaliteten i skulder bedres med tiden.
Ja, dette tar som tidligere nevnt tid, men det går over og vår viktigste oppgave som terapeut er «opplæring» av pasienten slik at h*n kan tilrettelegge best mulig for seg selv og kjenne på egenmestring. Vær i aktivitet, men tilpass!