Hva er Jumpers knee?
Jumpers knee, eller hopperkne, er en skade på senen til den store lårmuskelen som ligger på fremsiden av låret. Navnet kommer av at dette er en vanlig skade i idretter der hopp er en viktig komponent. Hos volleyballspillere er det vist at forekomsten er på hele 40 %. Selv om hopp og støt ofte er en avgjørende faktor for utviklingen av skaden, kan skaden også opptre i idretter uten mye hopp, men med mye løping. Også mosjonister og relativt inaktive personer kan utvikle jumpers knee av ulike årsaker.
Kneskåla, patella, er vevd inn i senen til lårmuskelen, quadriceps, som dere ser på bildet under. Der senen forlater kneskåla for å feste litt lenger ned på leggen forekommer de aller fleste tilfeller av jumpers knee. En mindre andel får skaden på oversiden av kneskåla. Senen heter på nedsiden av kneskåla patellarsenen.
Selv om Jumpers knee hos mange oppleves å komme akutt, utvikler tilstanden seg som regel over tid og er et resultat av vedvarende overbelastning og/eller feilbelastning. Senen skal tåle store krefter og et dårlig treningsgrunnlag, akseavvik og dårlig stabilitet, kort og-/eller stram muskulatur, feilstillinger i fot, hardt underlag og feil skovalg kan alle være bidragsytere til at senen ikke klarer å absorbere belastningene den utsettes for. Over tid vil dette gi symptomer i form av smerte, og dette er en naturlig fysiologisk respons på overbelastningen.
Hvilke symptomer gir Jumpers knee?
Det vil være smerter på undersiden av kneskåla ved løp og hopp. Det vil også være vondt om du trykker på senen. Ofte vil det gi smerter å gå ned en trapp, og noen opplever det smertefult å sitte på huk. Som nevnt opplever mange at smertene debuterer akutt, mens andre kan oppleve en gradvis økning av smerten.
Skaden deles opp i 4 stadier;
1. Smerter etter aktivitet
2. Smerter under oppvarming/aktivitetsstart. Smerten gir seg for så å komme tilbake etter trening
3a. Smerter under og etter aktivitet, men deltakelsen skjer på samme nivå som tidligere
3b. Smerter under og etter aktivitet, og deltakelsen kan ikke gjennomføres som tidligere
4. Totalruptur av senen
Hvordan behandler man Jumpers knee?
Først og fremst så bør man få en grundig undersøkelse som kan kartlegge alvorlighetsgraden og se på forhold hos den enkelte som har bidratt til utviklingen av skaden. Dette er viktig for å få en god forståelse av hva det er og hvordan det har oppstått, noe som er viktig både for å bli bra og for å unngå nye tilfeller. Jumpers knee er en senetilstand hvor forandringer i senevevet og kjemiske reaksjoner på overbelastningen gir smerter. Det er ikke en betennelsestilstand og betennelsesdempende medisiner bør derfor reduseres.
I starten bør de aktivitetene som har vært av medvirkende årsak til skadeutviklingen reduseres. Hvor mye disse skal reduseres må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det finnes effektive treningstiltak for Jumpers knee, derav eksentrisk trening og HSR (heavy slow resistance). Eksentrisk trening, trening der du jobber i forlengelse av muskelen, har vært standarden i mange år, mens HSR har kommet de senere årene og i forskning gitt gode resultater. Trykkbølgebehandling er en effektiv behandlingsform, akkurat som ved andre senelidelser. Trykkbølgebehandling bør ikke gis alene, trening er viktig for å styrke muskulaturen til å tåle treningen man skal tilbake til.
Eksentrisk trening utføres over 3 serier á 15 repetisjoner, 2 ganger per dag. Dette er for mange vanskelig å utføre, og derfor kan HSR ofte være et bedre alternativ. HSR gjennomføres over 3 serier, men bare 3 ganger per uke. Den første uka gjennomfører man 15 repetisjoner per serie for så å redusere antallet gradvis til 6 repetisjoner over en periode på 12 uker. Belastningen må økes med redusert antall repetisjoner. Som navnet tilsier skal man ta seg god tid på hver repetisjon, så bruk gjerne 4 sekunder i både konsentrisk og eksentrisk fase. Det vil si at du skal bruke 4 sekunder ned og 4 sekunder opp, altså 8 sekunder per repetisjon.
Før var kortison et yndet valg ved slike tilstander, og pasienttilfredsheten på kort sikt er svært god ved kortisonbehandling. På lengre sikt er derimot effekten dårligere og her scorer eksentrisk trening og HSR mye bedre. Om man velger eksentrisk trening eller HSR avhenger litt av tid og tilgang til utstyr.
Det er viktig og ikke glemme stabilitet, biomekanikk og teknikk i aktuelle aktivitet. Alt dette virker inn og er viktig å ta tak i både med tanke på tilheling og forebygging av nye hendelser.
Hvordan taper man Jumpers knee?
Det finnes flere måter å tape på når det kommer til jumpers knee, og man kan bruke både sportstape og kinesiotape. Taping er ikke noe fullverdig behandlingsverktøy, men er fint som supplement både for å støtte aktuelle struktur og for avspenning av muskulatur. Vi viser her en enkel måte å tape Jumpers knee med kinesiotape, denne teknikken skal redusere stresset på den nedre kanten av kneskåla.
- Klipp opp riktig lengde og rund av kantene
- Riv av papiret på midten og påfør med 50-75% strekk over nedre del av kneskåla idet du bøyer benet langsomt. Hold helst et lett drag nedover.
- Hold over området du har tapet for å holde trykket her, legg videre ned tapen med ”paper-off” til maks 25 % strekk. Siste 3-4 cm legges ned helt uten strekk på tapen.
- Gni godt så limet fester seg.
- Tapen kan sitte på i 5 dager, med best funksjon første 3. Dersom den hjelper kan du da sette på en ny.
Blir man bra av Jumpers knee?
De aller fleste blir bra av Jumpers knee om man kombinerer fysikalsk behandling med et tilpasset treningsopplegg. Skulle man ikke respondere som ønsket så er operasjon et alternativ, men man gir alltid behandling og trening et fullverdig forsøk før man opererer. Dette gjelder uansett om man er toppidrettsutøver eller ikke.