Vi har alle opplevd stressende situasjoner i løpet av livet og når vi er stresset eller redde har nok de fleste av oss fått høre utsagnet ”pust med magen”.
Når vi står ovenfor stressituasjoner eller situasjoner som er fysisk krevende aktiveres det sympatiske nervesystemet som er en del av vårt ikke-viljestyrte nervesystem. Ved aktivering av denne delen av nervesystemet settes kroppen i ”kampmodus” og kroppens fokus rettes mot prosesser som gjør oss rustet til oppgaven vi har foran oss. Hjertet slår raskere, blodtilførselen til skjelettmuskulaturen øker og blodtilførselen til fordøyelsesorganene våre reduseres. Dette er svært viktige funksjoner i de rette situasjonene, men vi vet også at aktivering av det sympatiske nervesystemet og vedvarende stress over tid har en rekke negative effekter på helsen vår.
Så hvorfor blir vi fortalt at vi skal ”puste med magen” når vi er stresset?
Under stress kan mange oppleve overfladisk og ukontrollerte pustemønstre hvor pustebevegelsen overkompenseres ved bruk av muskulatur i øvre del av nakke, rygg og bryst. I akutte og svært stressende situasjoner kan dette være veldig tydelig, men over tid kan slike pustemønster være vanskeligere å legge merke til og være bevisst på.
Når vi hører ”pust med magen” refereres det nok til det som på fagspråket kalles diafragmal respirasjon. Her spilles altså hovedrollen av muskelen diafragma, også kalt mellomgulvet på godt norsk. Diafragma ligger som et kuppelformet skille mellom brysthulen og abdomen, eller magen vår. Når vi puster inn trekker diafragma seg sammen, flater ut og fører til at volumet i brysthulen øker og tillater luft å strømme inn i lungene. Når vi puster ut, slapper diafragma av og går tilbake til sin kuppelformede hvilestilling. På denne måten er og skal diafragma være hovedpustemuskelen vår. I tillegg har diafragma også sterk og tett forbindelse til motsatsen til det sympatiske nervesystemet, nemlig det parasympatiske nervesystemet. Via vagusnerven stimulerer diafragmas bevegelser aktivering av den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet. Denne aktiveringen setter kroppen i avslapningsmodus, senker hjertefrekvensen og spiller blant annen en viktig rolle i fordøyelsen vår og i regulering av immunforsvaret vårt.
Nettopp derfor kan det være et godt råd å ta seg tid til å ”puste med magen” i stressende situasjoner og i en stressende hverdag.
- McCorry LK. Physiology of the autonomic nervous system. Am J Pharm Educ. 2007 Aug 15;71(4):78. doi: 10.5688/aj710478. PMID: 17786266; PMCID: PMC1959222.
- Pavlov VA, Tracey KJ. The vagus nerve and the inflammatory reflex–linking immunity and metabolism. Nat Rev Endocrinol. 2012 Dec;8(12):743-54. doi: 10.1038/nrendo.2012.189. PMID: 23169440; PMCID: PMC4082307.
- Bordoni B, Zanier E. Anatomic connections of the diaphragm: influence of respiration on the body system. J Multidiscip Healthc. 2013 Jul 25;6:281-91. doi: 10.2147/JMDH.S45443. PMID: 23940419; PMCID: PMC3731110.