•   I sosiale medier

    Adresse : Kapellveien 17, 1410 Kolbotn
      Tlf : 66 80 28 64

    BESTILL TIME  BESTILL AKUTT

    Patellofemorale smerter

    Patellofemoralt smertesyndrom er smerter i og rundt kneet. Plagene er vanlige hos unge idrettsutøvere, spesielt jenter, men forekommer også i stor grad hos eldre aktive. Nærmere 40 % av aktive syklister vil oppleve fremre knesmerter i løpet av et år (1), men løpere er allikevel de som sliter mest med disse plagene (2). Smertene kjenner du under aktivitet, men stammer ikke fra noen av de viktige strukturene i kneet. Dette fremstår nok litt diffust for deg, og når disse smertene samtidig er så vanlige så har syndrombenevnelsen vokst frem. Det er allikevel ikke noe farlig, og det er noe man kan bli bedre av med tilpasset trening og øvelser.

    Smertene er ofte et resultat at du har gjort litt mer enn du tåler. Kanskje har du økt treningsbelastningen for mye, gjort noe som er uvant eller gitt deg selv for lite restitusjon. Da blir kneet fort litt irritert og du får vondt under belastning.

    Tradisjonelt har det vært et stort fokus på å rette på feilstillinger og skjevbelastninger i rehabiliteringen, og på å bedre sporingen av kneskåla der den glir i en grop på lårbenet. Det har ikke vært uvanlig å tilpasse såler og gi øvelser som har gått ut på å endre bevegelsesmønstre.

    Men her skal du få lov til ta det helt med ro, for du kan fortsatt løpe på den måten du alltid har gjort.

    Bedring har nemlig vist seg å ha liten sammenheng med endrede bevegelsesmønstre, faktisk så er det vist at vi har vanskeligheter med å endre dette i det hele tatt. Selv ved en undersøkelse med høyteknologisk utstyr så kunne man ikke se forskjeller på smerter i knær ved ulike posisjoner og bevegelse av kneskåla (3). Det vi ser er at belastning er nyttig og at det er gode argumenter for å styrke hoftemuskulaturen som en del av opptreninga (4). Ved å kombinere øvelser som fokuserer på muskulatur både rundt kneet og strukturer i andre deler av muskelkjeden så gir dette ofte god bedring ved slike plager (5).

    For deg som sliter med dette kan det være vanskelig å se at du skal bli bedre ved å belaste noe som er vondt. Derfor er det viktige at du vet at opplevd smerte under opptreningen ikke betyr mer skade. For å redusere følsomheten i leddet og stimulere det til bedring så må vi pirke litt borti det, og noen ganger vil du derfor kjenne litt smerte. Vi vil allikevel tilstrebe at treningen utføres i så lite smerte som mulig, da dette vil være mer motiverende for deg og for å tillate en reduksjon i kneets irritasjon.

    Vi har mange muligheter til å trene deg på måter som reduserer belastningen på leddet, samtidig som vi styrker strukturene rundt. Nettopp dette er det essensielle i rehabiliteringen. Vi må roe ned irritasjonen samtidig som vi unngår at formen din daler. I tillegg ønsker vi å styrke kneet ditt slik at du tåler mer i fremtiden. Hvile er derfor ikke hensiktsmessig da dette vil redusere toleransen i kneet ditt.

    Ved disse plagene har vi en del mål:
    • du skal vite at det er trygt å belaste dette
    • du skal vite at noe smerte under rehabiliteringen ikke betyr mer skade
    • du skal føle at øvelsene vi gir deg er hensiktsmessige og at vi vil tilstrebe at de hele tiden tilpasser seg riktig belastningsnivå for bedring
    • du skal få en større forståelse av hvorfor du har vondt
    • du skal se at kroppen din er sterk og tilpasningsdyktig og at ditt individuelle bevegelsesmønster ikke er avgjørende for om du skal ha vondt eller ikke
    • og så ønsker vi selvfølgelig at du blir bra og kan gjennomføre den aktiviteten du vil

    Det kan hende at vi endrer på teknikkutførelse i starten for å redusere følsomheten i kneet, men disse endringene er midlertidige. Vi vil også ta hensyn som styrer volum, bevegelsesutslag i øvelser og hyppigheten av treningen. Hensyn vil også tas i den aktiviteten du gjør. Disse justeringene og treningsprogresjonen er avgjørende faktorer for et vellykket resultat.

    Vi har veldig gode utsikter til et godt resultat ved belastningsjustering av smertegivende aktivitet og et godt veiledet og dynamisk treningsopplegg. Det er fint både for oss og deg at vi nå virkelig ser at trening i seg selv er det beste, og at vi ikke behøver bruke like mye tid på å endre på mønstre som i seg selv er vanskelige å endre. Vi kan heller fokusere på belastning, noe som også kan komme med flotte bivirkninger som økt styrke og prestasjon.

    Det er aldri feil å komme ut av en skadeperiode/smerteperiode sterkere enn før. Er ikke det god motivasjon for å gjøre jobben som kreves?

    Øvelsene på bildet er 4 av mange mulige øvelser vi kan gjøre dersom du opplever en del smerter i kneet. Øvelsene gjøres i bevegelsesutslag vi vet gir lite belastning på selve leddet, men som allikevel tillater at vi legger en del vekt på.

    1. Clarsen B, Krosshaug T, Bahr R. Overuse Injuries in Professional Road Cyclists. Am J Sports Med. 2010 Sep. PubMed #20847225.
    2. JE, Ryan MB, Clement DB, et al. A retrospective case-control analysis of 2002 running injuries. Br J Sports Med. 2002;36(2):95–101.
    3. MacIntyre NJ, Hill NA, Fellows RA, Ellis RE, Wilson DR. Patellofemoral joint kinematics in individuals with and without patellofemoral pain syndrome. J Bone Joint Surg Am. 2006;88:2596–2605.
    4. Peters, J.S. and N.L. Tyson. Proximal exercises are effective in treating patellofemoral pain syndomr: a systematic review. Int J Sports Phys Ther, 2013. 8(5): p 689-700.
    5. Lack, S., et. al. Proximal muscle rehabilitation is effective for patellofemoral pain: a systematic review with meta-analysis. Br J Sports Med. 2015 Nov;49(21):1365-76. doi: 10.1136/bjsports-2015-094723. Epub 2015 Jul 14