Hva er en skiveutglidning?

En skiveutglidning høres katastrofalt ut. Det er ingen ting i ryggen som skal skli ut, og det gjør det heller ikke ved en skiveutglidning. Skiveutglidning er heller ingen diagnose. Ordet brukes ofte, men det er feilaktig og det fører til frykt hos pasienten og kan hindre aktivitet i en viktig fase. Det blir også alt for ofte brukt som en forklaring på gjentatte ryggplager – ”nå har den sklidd ut igjen”.

Det er ikke noe som sklir ut og plasserer seg på siden, for det hadde vært utrolig smertefullt og funksjonsnedsettende. Det som skjer er rett og slett at skiva får en bul – som ja, står noe ut, men skiva er på plass og har ikke flyttet på seg i sin helhet. Vi må ikke på leting etter noe. Den er der den skal være, men en svakhet eller en stor belastning har fått den til å bule ut.

Skiva det snakkes om er meniskene i ryggen. Hovedfunksjonen er å tillate bevegelse mellom to rygghvirvler, og det er nettopp mellom hvirvlene de ligger. Den andre funksjonen er å absorbere støt og fordele trykket.

Skivene består av en sterk ring med en myk kjerne, en kjerne som blir mindre myk med årene da den mister væskeinnhold. Når den ytre ringen brister og kjernen presses ut har vi et prolaps. Dette kan gi trykk på nerver og vi kan oppleve smerter, prikkinger, nummenhet og svakhet i bena dersom dette har skjedd i korsryggen.

Skivene er bevegelige, og de kan altså bule ut (se bildet) og gi plager av varierende grad. Ofte er disse hendelsene asymptomatiske og svært mange av oss har én eller flere av dem. Noen opplever smerter og kan føle seg låst i en stilling. Skivene i seg selv utløser svært lite smerte, så det er heller strukturene de presser på som gir smerten.

I og med at skivene er bevegelige så har navnet skiveutglidning dukket opp. Deler av skiva beveger seg lenger utover kanten til de tilstøtende hvirvlene, og man kan tenke seg at den har sklidd ut. Dette er altså ikke helt riktig, men de har endret omfang, en del av skiva har fått en bul – noen ganger trykker den på noe og vi får smerter, andre ganger ikke. På fagspråket kaller vi utbulingen for en protrusjon.

Med alderen tørker skivene delvis inn og de blir mindre bevegelige, og mange som har slitt med ryggen i årevis opplever plutselig at plagene de alltid har klaget over blir borte. Dette er en positiv bivirkning ved og eldes.

Det er omdiskutert om en skive kan behandles på plass, men visse manipulasjonsteknikker og selvmobiliseringsteknikker er sverget til av mange terapeuter. Ingen studier har derimot bevist at dette er mulig. Det vi vet er at du vil kunne holde deg mindre smertepåvirket med behandling i perioden etter at en skive har bulet ut. Det skal også nevnes at en slik skiveskade som regel går tilbake av seg selv etter 6-8 uker.

Mange er redde for disse utbulingen da de kan være smertefulle, og noen har gjentatte episoder. I akuttfasen er fremoverbøyde stillinger, særlig med ytre belastning og rotasjon noe skivene ikke er så glade i da de presses tilbake mot posisjoner hvor de er dårlig støttet av leddbånd. Det er samtidig viktig å komme raskt tilbake i alminnelig aktivitet og ikke være redd for å bevege ryggen.

En skiveutglidning kan være plagsomt, men ingenting har glidd ut og det er ikke alvorlig. Det er viktig å trene opp ryggen etter en slik episode, da den lokale muskulaturen ikke fungerer som den skal etterpå.

Du kan godt oppsøke en terapeut ved slike plager, så får du vite hva du skal gjøre, både akutt og over tid.

Ved en ”skiveutglidning” er ryggen din altså på plass – og godt er det.