Holdningen vår er et yndet Google-søk, et yndet offer for skyldplasseringen ved smerter og et yndet objekt for salg av trening, behandling og nå også i stor grad spesialsydde holdningskorrigerende klær.
Holdning er attraktivt, vi snakker om det til stadighet. ”Ikke rart du får vondt når du sitter som det der”. ”Du går jo helt merkelig”. ”Jeg sliter med ryggen, jeg er skeiv vettu”. ”Kona mi sier at jeg står som en dust”.
Det vi snakker så nedlatende og stakkarslig om er altså vårt eget reisverk, vår kroppslige signatur. En stabel med klosser som vi i mange sammenhenger prøver å håndtere som porselen.
Er vår generasjon skapt i feil form siden vi er disponerte for smerter i måten vi holder kroppen vår på? Er vi alle resultater av skjebnesvangre kombinasjoner av genene til våre foreldre, resultat som gjør oss niks motstandsdyktige mot belastninger? Eller gjør vi bare noe feil?
VI ER MESTERE I Å FINNE SAMMENHENGER
Så klart gjør vi masse feil, det er jo en del av det å være menneskelig. Vår medfødte holdning er ikke en av dem. Men vår holdning til holdning er én av dem. Istedenfor å bygge robuste kropper, så har vi ofte spart den til å tåle mindre. Vi har spart kroppen for belastninger, stillinger og bevegelser, som for mange har ført til at kroppen kanskje sier i fra litt fortere når vi først bruker den. Om vi da får vondt når vi løfter en stein, ser ned i mobilskjermen eller løper på asfalt, så tenker vi automatisk at den holdningen vi har eller den teknikken vi bruker er feil – og at smertene skyldes dette holdningsavviket.
Her lurer vi oss selv litt og bruker egenskapen vi mennesker kanskje er best på – å trekke sammenhenger som ikke er riktige. Vi er notoriske på dette. Mange ting virker svært logiske, men stemmer i virkeligheten overhodet ikke. Vi får nemlig ikke vondt fordi holdningen vår er feil, vi får vondt av helt andre årsaker. Ofte fordi vi gjør noe som er uvant for kroppen vår, enten fordi det er en aktivitet eller bevegelse vi ikke har bygget opp nok toleranse for (vi kan bygge toleranse for det aller meste) eller fordi vi har knytt kroppen så lenge i visse stillinger at kroppen bare ønsker å si ifra om du skulle vike fra dette. Bare prøv å knytte neven din i 5 minutter og se hva fingra sier når du slipper opp.
DET ER IKKE DIN FEIL AT DU SKYLDER PÅ HOLDNINGEN
Det er selvfølgelig ikke din feil at du tenker at holdning er så avgjørende for smerter. Du har lært dette et sted. På et tidspunkt ble fagfolk så fristet av å finne feil hos folk, for så å være så ydmyke og utdannede å gi de en løsning på problemet. Akkurat som butikkene gir deg et behov, og skal selge deg et produkt rett etterpå.
Livet ga deg en holdning, og vi ga deg en karakter på det og snille som vi var kunne vi hjelpe deg til å bedre denne karakteren ved å rette deg opp, be deg slutte å henge på hofta, skyt dette frem, slapp av her, hold denne slik – for ellers får du problemer. Helsearbeidere ble med andre ord fristet ut av vår oppgave som besto av å støtte mennesker, guide mennesker og gi de verktøy og kunnskap til å ta vare på seg selv, til å bruke verktøy på dere som guddommelige reparatører av alle våre maskinelle feil. Vi tenkte at i det 20. århundret så hadde vi endelig funnet feilene som skapte smerter hos folk – vi sto feil i vår egen kropp! (Det er jo litt morsomt i seg selv, at vi som har utviklet oss fra å gå på alle fire til å stå oppreist, plutselig har totalt mistet evnen til å tåle å bøye oss, men må stå rette som lyktestolper langs veien.)
Vi gjorde ikke dette av ondsinnethet, men av mangelfull forståelse og fordi vi er mennesker vi og som så sammenhenger som overhodet ikke hørte til virkeligheten. Nå er heldigvis bransjen i stor endring. Så – her kommer historien om hvordan vi gjorde vår staute, sterke og robuste holdning til et blafrende aspeløv.
DU ER PERFEKT SOM DU ER
Når vi har vondt i ryggen, så er visse bevegelser vonde – for mange det å bøye ryggen. Vi mennesker er enkle, så da fant vi ut at bøying er farlig for ryggen. Derfor må alle som sitter på kontor være strake i ryggen, den beskjedne grå pappesken med julekuler må løftes med strak rygg og gjerne med god bruk av bena og snømåking bør vi helst sette bort.
Så fant vi ut at dette var jo gøy – vi kan tjene penger på dette! Vi kan behandle de musklene som bøyer ryggen, for de er sikkert stive, og vi kan trene de musklene som er for svake til å holde den oppreist. Og folk ble bedre av det! Da er vel alle glade? Tja… hva om de ble bedre fordi de begynte å bevege seg mer? Jepp, der har du litt av det.
Så gikk vi løs på skjeve bekken, skjevheter i ryggen, fremskutte skuldre, pronerte føtter og kalveknær. Fant smerter, koblet de til disse og solgte en kur. Helse og frelse er en fin ting.
Vi tok det enda et steg videre, for vi gikk løs på folk uten vondt. ”Ah, du har benlengdeforskjell! Du kommer til å få vondt i rygg og hofter. Du trenger jevnlig forebyggende behandling og disse innleggssålene.
For å sette skapet der det hører hjemme – det er ingen sammenheng mellom benlengdeforskjell og smerter. Du har ikke et skjevt bekken som gir deg vondt, du er ikke disponert for smerter fordi ryggen din svinger litt og du kan løpe selv om føttene dine har fotbuer som klemmer litt på bakken. Vi finner alle mulige varianter av holdninger blant de som har vondt, og vi finner alle mulige varianter hos de som ikke har vondt. Det er ingen forskjell. Du er perfekt som du er. Du har kanskje vondt, men det skyldes helt andre faktorer.
SÅ HVORFOR HAR VI VONDT?
Det er litt trist at holdning, som i utgangspunktet ble brukt av puritanerne som et tegn på moralsk redelighet og moralstyrke og dermed har et kulturopphav, nå blir brukt som forklaring på et stort utvalg av plager. Vi tok altså strak holdning fra å utvise visse karakteristikker ved oss til å være en mal for god muskel- og skjeletthelse. Vi har gått fra ” Rett deg opp gutt!” som dannelse til ”rett deg opp ellers får du vondt” som sykeliggjøring.
Er det god helse for musklene våre å rette oss opp, hele tiden tenke på hvordan vi skal plassere kroppsdeler og hvilke muskler vi skal stramme først? Vi blir da veldig mekaniske i bevegelsene, og er verdens fineste maskineri virkelig et maskineri i ordets rette forstand?
Ser du på dyr som maskiner? Når katten drikker fra skåla, eller giraffen fra dammen – må de bevege nakke og rygg på en spesiell måte for å unngå smerter?
Kanskje er ikke mekanikk det viktigste for våre smerter, men heller hva vi er som mennesker – sosiale, psykologiske og fysiske mennesker. Er vi herdet for de belastningene vi fysisk legger på kroppen, klarer vi å håndtere de mentale utfordringene vi møter på, trives vi i våre relasjoner? Når alt kommer til alt er mange smerter betinget av at kroppen beskytter seg mot noe, uansett om det er ”psykiske” eller ”fysiske” ting som ligger bak. Når kroppen beskytter seg er det ofte med smerte. Slike årsaker ligger oftere bak plager i muskler og ledd, enn at noe er ødelagt.
Smerter får vi ofte om vi gjør mer enn kroppen tåler. Kroppen vår kan bygge seg utrolig sterk, det finnes knapt grenser, men den liker å ta ting gradvis. Gjør du noe du ikke er vant til så kan du få vondt. Sparer du kroppen for belastninger, så tåler den etter hvert mindre. Når fagfolk, medier, naboer og bekjente forteller deg at holdningen din er feil, at den avviker fra det vi ser på som god holdning, så gjør det noe med hvordan du bruker kroppen din. Du beskytter den, du stiver av bevegelser, unngår noen bevegelser helt og dikterer hvordan kroppen skal respondere om du for eksempel løfter stein med bøyd rygg. Smerte dannes når vi gir kroppen bevis på at noe er farlig eller potensielt kan virke skadelig. Våre tanker og overbevisninger kan gi kroppen slike bevis, som når vi forteller ryggen at å løfte dette bildekket fra bakken er farlig.
BETYR DET NOE HVA SOM BLIR GJORT OM DET FUNKER?
Det er lett å tenke at det er et fett hvilke forklaringer du har blitt gitt og hvilken behandling du får om du blir bra. At holdningsklær er supert om noen får mindre smerter av det. Men på populasjonsnivå er det uheldig, for vi blir ikke bedre av ”bedre holdning”, og det fôrer oppunder troen om at holdning har med smerter å gjøre. Den største sammenhengen mellom helse og god holdning (les: strak og stolt holdning) er at den har vist å gi noe på hvordan du føler deg av å gå så rak og stolt – du føler deg bra av det, som kan påvirke helsa positivt. Utover dette har holdning liten sammenheng med helsa vår.
Sammenhengen mellom holdningen vår og våre smerter er det forsket vanvittig mye på og det er ingen sammenheng. Har du hodet frem, krum øvre rygg og skuldrene hengende frem så er du ikke disponert for flere plager enn en som er rett. En slik holdning har blitt kalt øvre krysningssyndrom og gitt skyld for mange plager i rygg, skuldre og nakke. Kuren har vært tøyninger på den stramme forsiden, og styrketrening for den svake baksiden. Mange har blitt bedre av dette, men mest sannsynlig fordi de har begynt å trene/bevege området.
Øvre krysningssyndrom er ett eksempel på ”helse og frelse”. Vi skaper et problem, og så selger vi en løsning. Akkurat som holdningskorrigerende klær hvor det påpekes at visse holdninger er mer utsatte for plager enn andre, men bare ta på deg disse klærne så eliminerer de risikoen for deg.
Så hvorfor er det så farlig? Fordi de som har vondt i ryggen ofte har bevegelsesfrykt, en redsel for å belaste kroppen som forsterkes av negative helseråd og kulturelle oppfatninger. Disse oppfatningene er assosiert med:
- høyere smerteintensitet
- nedsatt funksjon
- lengre varighet av smerter
- større forbruk av helsetjenester
- høyere sykefravær
- mer uførhet
Det betyr noe – både for personene som er rammet, samfunnets kostnader og for fremtidige generasjoner som arver disse oppfattelsene.
NERVESYSTEMET ER KONGEN
Hvordan muskler oppfører seg og hvilke ”form” de er i (svake, lange/korte) er for det meste trivielt sammenlignet med den potente rollen sentralnervesystemet har som diktator for så å si alt som handler om funksjon og hvordan vi føler kroppen vår. Det er ikke ubalanse i muskulaturen som gjør at du får vondt når du sitter henslengt – det er en hjernegreie.
For å vise til forskning om at holdning ikke har så mye å si så ble det gjort en studie i Australia med 1100 tenåringer hvor de fant ingen – overhodet – sammenheng mellom nakkeholdning og nakkesmerter. En lignende studie i Brasil viste det samme. Hadde de målt nakkesmerter opp mot hvordan ungdommen faktisk hadde det, så hadde fort resultatet vært annerledes – for muskler og skjelett er i mange tilfeller langt bak i køen når vi skal finne årsaker til smerter, selv om smertene ofte manifesterer seg her.
PUH!
Vi skal faktisk være svært lettet over å få vite at holdning ikke betyr stort, for det er også vist at det skal svært mye til å endre holdning. Da skal du jobbe dedikert dag inn og dag ut i lang, lang tid, og det er vi for late til og det ville sannsynligvis gitt oss flere plager enn det ville forebygget – så det er ikke verdt trøbbelet.
Bruk heller tid på å stole på kroppen og bruke den, så den blir vant til å bevege seg og du gir den gode forutsetninger for å holde seg frisk og lite smertepreget. Vi har nok å bekymre oss for om vi ikke skal bekymre oss for noe vi ikke får gjort noe med, og som stort sett betyr noe om vi unødvendig bekymrer oss for å bekymre oss for det.
Her finner du 4 stående og 4 sittende holdninger/stillinger du ikke skal bekymre deg for. Men kroppen din setter pris på ikke å være i noen av de så lenge av gangen, så beveg deg jevnlig.
