Hodepine

EN MINI-SERIE OM HODEPINE

først publisert på facebook. 

Hodepine – del 1

Hodepine er et relativt kjent og vanlig fenomen for folk flest. Faktisk har 8 av 10 personer hatt hodepine i løpet av det siste året.

Hovedsakelig deler vi hodepiner inn i to forskjellige kategorier, primære og sekundære. Primære hodepiner er smerter i hodet som skyldes hodepinen i seg selv, mens sekundære hodepiner er smerter i hodet som ikke er forårsaket av hodepinen selv, men heller som en årsak av en annen tilstand eller sykdom. Sekundære typer er gjerne forbundet med tilstander som er hakket mer alvorlige enn en primær hodepine i seg selv. Disse er ikke like vanlige som primær typer og i avsnittene under kan du lese mer om de tre vanligste typene.

SPENNINGSHODEPINE
Deles inn i kronisk og episodisk hodepine, og er typisk den hodepinen en opplever etter en stressende dag. Dette er en vanlig form for hodepine og de fleste får faktisk denne i løpet av livet. Dette er en mild form for hodepine og beskrives ofte som en båndfølelse rundt hodet, en stramhet, eller et trykk i hodet. Denne type hodepine forverres vanligvis ikke ved fysisk aktivitet og utgjør ca 75% av alle tilfellene hodepine som det søkes hjelp for i allmennpraksis.

CERVIKOGEN HODEPINE
Dette er en type ensidig hodepine der en gjerne har klare holdepunkter for at smertene stammer fra beinstrukturer eller bløtvev i nakken. Denne typen kalles derfor ofte for nakkehodepine og smerten starter som regel i nakken og brer seg frem til pannen, men kan også oppleves rundt tinning og bak øye. Kvinner er oftere rammet og man tror at dette kan skyldes en unormal bevegelighet i nakken. Tidligere hode- eller nakkeskade kan være utløsende årsak, spesielt skader på 2. og 3. halsvirvel.

MIGRENE
En relativ vanlig form for hodepine som rammer 1 av 5 i løpet av livet. Den kjennetegnes av moderat til alvorlig hodepine, noen ganger ledsaget av kvalme og oppkast. Enkelte blir også veldig ømfintlige på lys og lyd under anfall, noen opplever også en «aura» før de faktisk får et anfall, et slags varsel. Migrenen i seg selv er dunkende og pulserende, og kan ofte sitte på en side av hodet. Den forverres gjerne av fysisk aktivitet og anstrengelser. Anfallene kan vare i opp mot 72 timer og årsaken til migrenen er ikke fullstendig kartlagt. Tidligere har man trodd at migrene oppstår som følge av sammentrekninger deretter utvidelse av blodkarene i hjernen.

Ting kan tyde på at migrene er en sykdom i hjernen og ikke i blodårene. Muligens er det en kombinasjon av disse to faktorene. Dagens kunnskap tyder på at en bølge av nedsatt elektrisk aktivitet, som starter baktil i hjernen og brer seg fremover hjernebarken, som etterfølges av nedsatt sirkulasjon i hjernen, og som senere endres til overdreven sirkulasjon, kan forårsake den typiske hodepinen.

Hvorfor får vi hodepine – del 2

Hjernen din inneholder rundt 86 milliarder nerveceller og er ofte kalt den mest komplekse strukturen i hele universet. Men visste du at hjernen din ikke er i stand til å føle smerte, til tross for alle disse nervecellene? Dette høres nok ut som en merkelig påstand, men tillat meg å forklare. Hjernen har ikke det vi kaller nociseptorer. Dette er nerver som registrerer skade eller potensiell skade i kropppen, og når du sparker skinnleggen inn i en hard kant er det disse som sender signalet om smerte tilbake til hjernen din. Disse nervene har vi overalt i kroppen og hjernen kan derfor oppfatte alle signal som sendes til hjernen, men fordi den selv ikke har denne typen nerver i selve hjernen, vil en heller ikke kunne føle smerte i selve hjernen. Det betyr at du i prinsipp kan ha utført hjernekirurgi uten å kjenne noe smerte i selve hjernen. Likevel er hjernen det vi bruker for å registrere og tolke smertesignaler. Sånn sett kan man hjernen ikke føler smerte, men på en annen side føler all smerte.

Med tanke på hodepiner er det altså ikke hjernen som er årsaken til smertene dine. Derimot finnes det slike nociseptorer, nervetråder, som registrerer smerte langs hjernehinnene og de store blodkarene i hjernen. Disse nervetrådene kan aktiveres av mekanisk stress, kjemisk stress og av varme eller kulde. Du kan for eksempel få hodepine dersom blodkarene i hjernen utvider seg, noe man tror kan være en årsak til at «brain freeze» oppstår etter man har spist noe kaldt. Et annet eksempel er koffein, som reduserer blodtilførselen til hjernen. Hvis du har fått i deg koffein over lengre tid og plutselig stopper er det ikke uvanlig å få hodepiner, også dette menes å komme fra økt blodtilførsel til hjernen. Dette er altså et mekanisk stress på disse nervetrådene ettersom blodkarene utvider seg og aktiverer nervetrådene.

Grunnen til at vi får hodepiner er altså at disse nervetrådene som sitter langs blodkar og hjernehinner aktiveres. Vi vet også at muskulatur i nakken og hodet som er stiv er noe som kan aktivere nervetråder og gi hodepine. Hvorfor disse nervetrådene aktiveres er egentlig et ganske komplekst spørsmål, og derfor vanskelig å både forstå og svare på uten at dette skal bli en fagartikkel. Vi vet for eksempel at migrene har en arvelig predisponerende faktor, at stress og overbelastning er predisponerende for tensjonshodepine, og at kvinner er mer utsatt for hodepine generelt sett (antageligvis fordi dere må ha med oss mannfolk å gjøre). Grunnen til at vi får hodepine er gjerne sammensatt, og det vil være feil å peke på bare en ting som årsak, selv om det gjerne skulle ha vært så enkelt.

Hvordan skal hodepiner håndteres – del 3

Det viktigste er først og fremst å gjøre så godt man kan for å unngå at man faktisk får hodepine. Det finnes flere gode tiltak man kan gjør for å forebygge dette:

  • Unngå triggere. En dagbok kan hjelpe deg å finne ut hva det er som trigger hodepinen din, slik at du kan prøve å styre unna disse triggerne. Da kan du notere ting som når det startet, hva du gjorde da det startet, hvor lenge det varte, hvordan det føltes ut, etc.
  • Unngå overforbruk av smertestillende. Husk at smertestillende som paracet og ibux ikke er løsningen på hodepinen din, spesielt om den har vedvart over lengre tid. Disse medikamentene kan fint brukes dersom det er forbigående hodepine og en trenger akutt demping av smertene. Forskning viser at overforbruk av smertestillende kan gi en rekke bivirkninger, spesielt over lengre tid.
  • Få nok søvn. En gjennomsnittlig voksen person bør få 7-8 timer søvn pr natt. Lite søvn er noe som kan trigge hodepine, men hodepine er også noe som kan forårsake dårlig søvn. Underskudd på søvn kan også forsterke vår opplevelse av smerte og er generelt sett et oversett aspekt av helsen vår. Alle «vet» at de burde sove mer, men det er slett ikke alle som faktisk tar tak i dette.
  • Jevnlig fysisk aktivitet. Hvorfor? Fordi du får en rekke effekter på både kropp og psyke. Trening er også noe som gjerne tar tankene vekk fra ting du som stresser deg og får deg til å fokusere på det du gjør akkurat når du trener. Dette er noe som reduserer stress, samtidig som du får treningsutbytte fra det du gjør.
  • Reduser stress. En vanlig trigger for hodepine er stress. Dette er også, i likhet med søvn, noe folk generelt sett er fullt klar over, men kanskje ikke prioriterer å gjøre noe med. Det finnes flere måter for å håndtere stress bedre. F.eks organisere dagen, planlegg frem i tid, lag lister over hva du skal gjøre, vær fysisk aktiv, teknikker for å redusere stress som i Headspace App.

Når hodepinen allerede er til stede gjelder fortsatt alle tipsene over, men man kan også inkludere behandling som en del av tiltakene.

Hvorvidt manuell behandling er noe som kan hjelpe deg som har hodepine, er i stor grad avhengig av hva slags type hodepine du faktisk har. Behandling av tensjonshodepine ser man har en effekt på intensiteten i smerten, hvor ofte en har smerter, uførhet, generell innvirkning, livskvalitet og bevegelsesutslag i nakken. Enkelte studier har også sammenlignet manuell behandling med hjelpen man får på legekontoret (les: smertestillende) og har konkludert med at manuell behandling er mer effektivt for å redusere tensjonshodepine, enn behandlingen man får hos en lege.

For cervicogen hodepine ser en også at manuell behandling i kombinasjon med trening gir reduksjon av symptomer, og at effekten vedvarer over en tidsperiode på 3,6 og 12 måneder. Andre studier viser lignende resultater for cervicogen hodepine, men bemerker seg også at det kan ha sine begrensninger.

For andre vanlige hodepinetyper som migrene finnes det egentlig ikke så veldig mye konklusiv dokumentasjon på at manuell behandling er noe som hjelper alle. Mer forskning er dermed nødvendig for å kunne gi noe håndfast dokumentasjon på hvordan manuell behandling påvirker migrene.

Vennligst oppgi navn og e-postadresse for å komme til kostholdskalkulatoren.

Skroll til toppen