Kroppen er laget for bevegelse
Kroppen vår er tilpasset et fysisk aktivt liv og er avhengig av fysisk belastning og bruk for å fungere optimalt. Før i tiden fikk vi variert og regelmessig aktivitet gjennom utførelse av daglige gjøremål. Med økt kunnskap og teknologi har samfunnet vårt de siste hundre årene endret seg og lagt til rette for en mer inaktiv livsstil. Inaktivitet er derfor blitt et problem i den norske befolkningen og ført til økt forekomst av både fysiske og psykiske sykdommer.
En stor kartleggingsundersøkelse gjennomført av Norges Idrettshøgskole viser at den norske befolkningen har blitt mer fysisk aktive de siste seks årene. Til tross for dette er det fortsatt bare én av tre som oppfyller de nasjonale kravene for fysisk aktivitet.
Følger du Helsedirektoratets anbefalinger?
Minimumsanbefalingen fra Helsedirektoratet for fysisk aktivitet for voksne og eldre er minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med aktivitet av høy intensitet per uke. Aktiviteten kan deles inn i bolker på minst 10 minutters varighet. Til tross for en tidspresset hverdag burde dette være mulig å gjennomføre. Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, som eksempel hurtig gange. Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, for eksempel løping.
Hvilke effekter har fysisk aktivitet?
Når vi øker aktivitetsnivået vårt er det flere prosesser som umiddelbart settes i gang i kroppen. Noen legger vi merke til, som at man blir andpusten, pulsen blir raskere og vi får høyere kroppstemperatur. Dette er et resultat av at hjertet arbeider mer. Andre er ikke så lette å kjenne. Dette er blant annet metabolske prosesser som nedbrytningen av blodsukker og blodfettet, eller senket blodtrykk. Dette henger sammen med at energiforbruket øker. I flere timer etter aktivitet, og opp mot et døgn etter aktivitet, synker blodtrykket markant sammenlignet med vanlig blodtrykk i hvile.
Videre ser man økt utskillelse av endorfiner. Dette kan gi en beroligende effekt, både under og etter aktivitet. Dette gjelder spesielt under trening med høy intensitet. Forskning viser at generell fysisk aktivitet kan ha en smertelindrende effekt. Fysisk aktivitet anbefales derfor ved flere kroniske smertetilstander. Det er derfor et lite paradoks at mange går rundt og er redde for å bevege seg grunnet smerter, når det er nettopp bevegelse som kanskje er nøkkelen til en smertefri hverdag.
Fysisk aktivitet vil også ha positive psykiske effekter som å redusere spenninger, gi energi og være en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser.
Skap langsiktige endringer
Dersom fysisk aktivitet gjennomføres jevnlig over en lengre periode vil man forbedre sin fysiske form og bli bedre rustet for å takle hverdagens krav og utfordringer. Ofte vil livskvaliteten øke grunnet psykisk velvære og bedre fysisk helse. Immunsystemet vil styrkes på sikt. I noen timer etter en hard treningsøkt vil immunsystemet være svekket, men dette stabiliserer seg gjennom hvile.
I et livsløpsperspektiv viser norske beregninger at en trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære, samt tre år ekstra leveår dersom man er fysisk aktiv, sammenlignet med om man er fysisk inaktiv. Med fysisk inaktive menes de som ikke tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet.
Fysisk aktivitet er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av mange ulike diagnoser og tilstander. Blant annet depresjon, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og visse typer kreft. Dersom man er fysisk aktiv vil man ha halvparten så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med om man er fysisk inaktiv.
Hvordan skal du komme i gang med regelmessig aktivitet?
Det kommer stadig nye treningsmetoder på banen som skal fungere på både den ene og andre måten. I jungelen av treningstips er det lett å gå seg vill eller bli forvirret.
For mange personer vil det kanskje hjelpe å ikke tenke så komplisert. Stram systematisering med høyintensitetstrening til man får blodsmak i munnen fungerer for mange, men langt i fra for alle.
En god måte å komme i gang på kan være å finne en morsom aktivitet å drive med. På den måten vil man sannsynligvis øke sjansen for at endringen holder over tid. Liker du å gå tur i skog og fjell kan det være en ypperlig måte å være i aktivitet på. I «treningssenterhysteriet» som foregår nå om dagen kan det være lett å glemme hvilket land vi bor i og de flotte naturopplevelsene vi har mulighet for i nærområdet.
Fysisk aktivitet i gruppe er også en mulighet for å komme i gang på. Gruppetrening er en fin måte å knytte sosiale bånd på, samtidig som det bidrar til økt trivsel og godt humør. Gjennom faste avtaler og en følelse av forpliktelse overfor resten av deltakerne kan man «presse» seg selv ut på trening til tross for lite motivasjon enkelte ganger.
Videre er det viktig å huske på at all bevegelse er bra. Kanskje burde vi voksne se mer på hvordan barn og unge beveger seg og herme etter deres naturlige måte å være aktive på. Rull rundt på gulvet, løp så raskt du kan i oppoverbakke eller ta en runde i lekestativet. Forsøk å inkluder aktivitet i hverdagens gjøremål og beveg deg på den måten som føles naturlig for deg. Ikke heng det for mye opp i hva forskning eller nyeste treningstrend anbefaler. Husk at kroppen er laget for variert og regelmessig bevegelse.