fbpx

All Posts in Category: Tilstander

Årsaker til ryggplager

 

https://espace.library.uq.edu.au/view/UQ:463f3b6

Trodde du at det som regel var en enkel forklaring på ryggsmerter? Det er det ikke. Trenger veien tilbake til mindre plager være tilsvarende vanskelig? Det gjør den ikke. Kan det være krevende? Ja, det kan det.

Som bildet viser finnes det utallige årsaker til ryggplager, og ryggplager er som oftest sammensatte. Mange faktorer spiller sammen, og ingen ekspert i verden kan med trygghet peke ut enkeltfaktorer som er avgjørende for at din rygg ikke oppfører seg som du ønsker. Utsagn som; «du har vondt i ryggen fordi bekkenet ditt er rotert», «du har vondt i ryggen pga. holdningen din», «du har vondt i ryggen fordi du er svak i kjernemuskulaturen din», «ikke rart du har vondt i ryggen når du er så stiv», er bastante påstander om ting vi ikke kan hevde.

Ryggplager er vanlige, de er sammensatte, og vi kan i få tilfeller peke på anatomiske mål som årsak. Det blir en forenkling. Vi vet for eksempel at psykososiale faktorer; som hvordan vi har det, hva vi tror er farlig for ryggen etc., ofte bidrar til ryggplager. Men vi kan ikke være bastante med dette heller. Vi kan ikke si: «du tror det er farlig å bøye ryggen, derfor har du vondt når du løfter med bøyd rygg», «du har lite sosial kontakt og er deprimert, det er nok hovedårsaken til dine ryggsmerter». Forskning har vist sammenheng med ryggsmerter, men om det er avgjørende hos personen foran deg er noe vågalt å hevde.

Det positive med at det er så mange potensielle bidragsytere til smerter, nedsatt livskvalitet osv., er at det da finnes like mange veier UT av ryggplager eller i det minste til mindre plager. Så la oss snu dette rundt og se på alle mulighetene! Du har tusenvis av mulige valg som kan bidra til en bedre rygg! Uansett årsak, så kan tusenvis av ting gjøre deg bedre. Det gjør det hele litt morsommere!

Det kan absolutt være nødvendig å adressere faktorer som finnes hos den enkelte som vi vet kan være betydelige bidragsfaktorer i dette tilfellet, for så å legge fokus på dette. Men vi skal ikke glemme å prioritere ting som er meningsfulle for den enkelte og som kan bidra positivt. Vi kan for eksempel gi masse gode øvelser over lang tid til én person hvor hovedårsakene ligger i hvordan denne personen har det, og det vil aldri gi bedring selv om trening i utgangspunktet er positivt. Men om personen heller starter med å gjøre lystbetonte ting i hverdagen, får sortert ut noen negative påvirkninger i livet, så vil kanskje plagene endre seg til det bedre av dette, og det helt uten trening. Som terapeuter har vi vært så overbeviste om at trening løser alt, at vi må passe på ikke å bruke det som et one-fix-all verktøy. Trening er sjelden feil, men det betyr ikke at det alltid er riktig. Vi kan komme langt med andre prioriteringer, men hvert tilfelle behøver sin egen vurdering.

Dere som sliter med ryggen har krav på å få vite potensielle årsakssammenhenger til ryggplager, få fremlagt kunnskap om ryggen og nøkternt få belyst hypoteser rundt dine ryggplager basert på samtalen du har med terapeuten. Da kan vi få en forståelse for hva vi har med å gjøre og du kan være med på å ta valg som på sikt kan bedre plagene.

På generelt grunnlag kan dette være 3 gode steder å starte ved langvarige ryggplager:

  • Prioriter ting som gir deg glede. Om noen av disse tingene inkluderer fysisk aktivitet, helt supert.
  • Prioriter sunne valg, som bedre søvn og et godt kosthold.
  • Tilegn deg kunnskap som gjør deg tryggere på å bruke ryggen. Selv store smerter er som regel ufarlige.

Vi er her for deg om du trenger en grundig gjennomgang av dine ryggplager, slik at vi sammen kan stake ut en vei som er fornuftig for deg.

Les Mer

KRYSTALLSYKEN

KRYSTALLSYKEN

 

Har du opplevd å bli svimmel når du våkner om morgenen, eller når du snur deg i sengen? Da kan det hende du har krystallsyken, eller også kalt BPPV. Dette er ikke farlig, men kan oppleves som ubehagelig for mange, da man kan føle seg desorientert og ustø til tider. Denne tilstanden er en av de vanligste årsakene til at man opplever en slik svimmelhet og den er mer vanlig hos kvinner enn menn.

 

For at vi bedre skal forstå hva krystallsyken er og hva den kan komme av, skal vi enkelt forklare balansesystemet og det indre øret. Skal også forklare litt om hva som skjer og hvordan man kan gjøre noe med symptomene.

 

Balansen vår påvirkes av syn, hørsel, selve balanseapparatet inne i øret og huden vår. Her kan man se at det er en god del faktorer som spiller inn på om vi er i balanse eller ikke. Ved krystallsyke kan man også få noe som heter nystagmus, eller ufrivillige øyebevegelser. Dette kan komme når man endrer hodets posisjon eller ligger på en eller annen side i f.eks sengen. Disse øyebevegelsene kan gå i ulike retninger, litt avhengig av hvor årsaken sitter.

 

Balanseapparatet inne i øret består av tre bueganger. Disse blir delt inn i den bakre, ytterste og fremre buegang. Inne i disse buegangene er det væske som reagerer på hodets ulike bevegelser til enhver tid, slik at du hele tiden vet hvilken posisjon hodet står i og for å stabilisere øyeeplet ved bevegelse av hodet. I tillegg er det to små otolittorganer inne i øret i disse finnes det otoconer, eller da krystaller på godt norsk. Det er også derfor denne tilstanden har fått navnet krystallsyken.

 

Det som skjer ved krystallsyken er at disse otoconene løsner og vandrer inn i en av disse tre buegangene. Akkurat hva dette kommer av er ikke helt sikkert, med unntak av hodeskade eller whiplash. Når man bøyer seg ned for å ta på sko eller snu seg fra den ene siden til den andre i sengen, vil normalt væsken inne i buegangene reagere på denne bevegelsen og gi beskjed til hjernen om hvordan hodet er plassert. Ved krystallsyken vil disse krystallene som nå ligger inne i væsken i buegangene lage forstyrrelser og hjernen får signaler om at hodet fortsatt er i bevegelse selv om du ligger i ro. Da vil man kunne oppleve en form for svimmelhet og en nystagmus som følge av dette.

 

I de fleste tilfeller vil diagnosen kunne bli satt ved å gjøre ulike posisjonsmanøvere og direkte inspeksjon av øynene for å se etter nystagmus. I tillegg vil noen også kunne bruke briller som registrerer øyets bevegelse til en hver tid når du endrer hodets stilling, disse blir kalt for Frenzel-briller.

 

Når diagnosen er satt og man har funnet ut hvilken av de tre buegangene som er årsaken til plagene og symptomene, vil man kunne starte behandlingen som består av en reponeringsøvelse eller en sekvens som man må gjennomføre. Hver av de tre buegangene har hver sin reponeringsøvelse, så det er viktig å finne ut hvilken av disse tre som er påvirket.

 

Den vanligste og hyppigste buegangen som er årsaken til plagene er som oftest den bakre delen, med hele 80% av tilfellene. For å behandle denne typen bruker man en manøver som blir kalt for Epleys manøver. Dette er en behandlingsform som kun tar et par minutter, og hvor behandleren din holder hodet ditt i utvalgte stillinger som gjør at løse krystaller forsvinner ut av buegangen. Denne manøveren kan bli gjort flere ganger til svimmelheten og symptomene blir mindre eller forsvinner.

 

Vi har kunnskapen til å undersøke og behandle krystallsyken, så ta kontakt om du har spørsmål eller bestill time på knappen under.   

 

Les Mer

Calm shit down, build shit up

Du har kanskje hørt metaforen om begeret som til slutt renner over. Dette er en metafor som blir brukt i flere forskjellige sammenhenger, og det er også noe som vi kan bruke for å forklare hvorfor vi utvikler smerter i kroppen. Denne metaforen er simpel i seg selv, men gjør det enkelt å se på smerte fra et litt større perspektiv uten å begynne med kompliserte begreper og avanserte forklaringsmodeller. Denne metaforen forklarer hvordan stress og belastning blir større enn hva vi har plass til i glasset vårt.

Les Mer

Skiveutglidning har gått ut på dato

Skiveutglidning. Et begrep du antageligvis har hørt før. Et begrep en gjerne forbinder med ryggsmerter. Kanskje har du blitt fortalt av en terapeut at du har skiveutglidning? Det har jeg, og den gangen tenkte jeg ikke så mye på det. Faktisk, så ga det mening der og da. Ikke fordi det faktisk gir mening, men fordi man har en tendens til å kjøpe det en terapeut sier uten egentlig å tenke på hva det er som faktisk blir sagt og hva det har å si for deg. Denne teksten handler om nettopp det, hva vi terapeuter sier for å forklare smertene dine og hvorfor skiveutglidning egentlig er et uttrykk som bare dinosaurer bruker.

Les Mer

Hvordan trene styrke med ryggsmerter

I løpet av livet vil mellom 80 og 90% av befolkningen oppleve ryggsmerter ifølge Norsk Helseinformatikk. I de fleste tilfeller er ikke dette alvorlig selv om det kan være vondt og begrensende i hverdagen. Basert på forskning så vet vi at mange blir redde for å bruke og belaste ryggen i frykt for at dette skal forverre smertene de har. Resultatet blir ofte å unngå fysisk aktivitet og aktivitet generelt, noe som ikke er gode prognostiske faktorer for at smertene skal gå over.

Les Mer

Vondt i ryggen – hva kan du gjøre?

I en jungel av informasjon rundt smerter i ryggen er det kanskje vanskelig å finne ut av hva du kan og bør gjøre med ryggplagene? I denne artikkelen skal vi prøve å forenkle all informasjonen der ute, og samtidig bidra til at du skal få vite hva du kan gjøre.

Les Mer

Hjelp! Jeg kan ikke løpe! Jo, det kan du!

Er du en av de som tror at du ikke er skapt for å løpe? Som får vondt hver gang du setter i gang, og som til slutt innser at løping bare ikke er for deg?

Vel, du er ikke alene. Jeg får mange innom meg som er fortvilet over det de oppfatter som at de er predisponerte for løpeskader og at de føler seg tvunget over til andre treningsformer selv om de er glade i å løpe.

Les Mer

Patellofemorale smerter

Patellofemoralt smertesyndrom er smerter i og rundt kneet. Plagene er vanlige hos unge idrettsutøvere, spesielt jenter, men forekommer også i stor grad hos eldre aktive. Nærmere 40 % av aktive syklister vil oppleve fremre knesmerter i løpet av et år (1), men løpere er allikevel de som sliter mest med disse plagene (2).

Les Mer

Unngå langvarige skader

Kroppen vår består av levende vev som hele tiden tilpasser seg den belastningen den går igjennom. Derfor blir vi sterkere når vi løfter, raskere når vi trener sprint og knoklene våre styrkes av og etter den aktiviteten vi gjør.

Les Mer
Vennligst oppgi navn og e-postadresse for å komme til kostholdskalkulatoren.